OM BENDIK RIIS

KUNSTNEREN BENDIK RIIS
I 2011 er det hundre år siden Bendik Riis, eller BENDIK ARNOLD RIIS KRISTIANSSEN som var hans fulle navn, ble født i Fredrikstad. Finn Jacobsen har gjort en betydelig jobb som forfatter av biografien til kunstneren og den følgende oppsummeringen støtter seg i hovedsak på dette arbeidet.

Oppveksten til Bendik Riis var preget av fattigdom, og i 1928 tvinges familien på dør. Et av de mest kjente bildene til Bendik Riis, ”Utkastelsen” (1954), skildrer den dramatiske episoden. Finn Jacobsen gjengir Bendiks egen beskrivelse:

”Da jeg nærmet meg mitt hjem så jeg at vinduene stod sorte og tomme. Jeg forsto det ei, men følte angst og uro. Da jeg kom nærmere stod der folk der og så på møblene våre som var kastet ut av byfogden og politiet og ved assistanse av samfunnssvindlerne. Det var den uhyggeligste dag i mitt liv. Tvangsauksjon – utskjemt – og hjemløse.”

Etter at Bendik Riis gikk ut av middelskolen ble han lærling hos en malermester i Fredrikstad. Her får han opplæring i skilt og bokstavmaling og vanlig husmaling. Utover på 30-tallet får han undervisning hos de lokale kunstnerne Waldemar S. Dahl og Bjørn Smith-Hald, og i 1933 blir en av hans tegninger antatt til Statens Høstutstilling. Motivet var Frida, en kvinne født uten bein, som var blant flere ”utstøtte” moren inviterte inn i hjemmet. I 1939 begynner Bendik på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, men året etter okkuperes Norge:

”Jeg skulle studere kunst, men de andre ville ha krig!”

Rett i forkant av krigen hadde søsteren blitt erklært sinnsyk som følge av epilepsi og innlagt på asyl. Bendik Riis meldte seg for krigstjeneste ved tyskernes angrep, og krigens gru får i følge Jacobsen schizofrenien til å bryte fram hos ham. Han lar hår og skjegg gro og oppfattes mer og mer som en snodig original i hjembyen.

Tross dette arrangerte Bendik Riis sin første utstilling i Fredrikstad i november 1942, som i følge Finn Jacobsen skaffet ham en viss anerkjennelse. På samme tid starter han maleskolen ”Kunstakademi Bendik Riis” for barn i Fredrikstad. I denne perioden tegner han også en rekke forslag til nye bygninger i hjembyen. Nytt rådhus, ny yrkesskole, malerisamling og broforbindelse over Glomma. Han tegner også byplaner som viser hvordan han så for seg utformingen av et nytt og forbedret Fredrikstad.

I løpet av krigen får moren nervøst sammenbrudd og innlegges på sinnsykehus. Etter hjemkomst i november 1943 dør hun. Dette går sterkt inn på Bendik og oppførselen blir gradvis merkeligere. Jacobsen beskriver det slik:

”17. mai 1944 gjør han noe som ingen andre våget i Fredrikstad: Med en fane påmalt FREDSVENN marsjerer han i byens gater og synger ”Ja, vi elsker”. Han får en hale med unger etter seg, men knapt noen voksne tør følge med. Til sist blir han tatt hånd om av politiet.”

I februar 1945 dør faren, og hjemme i kjelleren står Bendik naken og maler. I mai 1946 blir han lagt inn på Gaustad sykehus. Han klarer imidlertid ikke å tilpasse seg sykehuset og behandles med elektrosjokk for å bli mer medgjørlig. Legene lar etter hvert Bendik få malesakene sine og han maler vakre bilder av natur, søsteren – romantiske motiver, men alltid med et sterkt innslag av sin særegne personlighet.

I de følgende årene har Bendik Riis flere opphold på Gaustad sykehus. På begynnelsen av 1960-tallet overføres han til Dikemark sykehus. Her medisineres han og i følge Finn Jacobsen sløver medisinene ham og forandrer kunsten.

Senere flytter han til Rishaugen, et pleiehjem for sinnslidende ved Halden. Her blir han til sin død i 1988, men er jevnlig i Fredrikstad for konditoribesøk og gjensyn med gamle plasser.

Mer om Bendik Riis finnes blant annet her: http://bendikriis.com/velkommen.htm. Nettstedet ”Herr Kunstmaleren Bendik Riis” er en nettversjon av CD-ROM med samme navn av Finn Jacob Jacobsen.

MYTEN BENDIK RIIS
Bendik Riis’ verk er i følge, Jon Ove Steihaug, i sin helhet en selvbiografisk. Bendik Riis bærer mange av kjennetegnene på kunstnermyten. Original, ofte misforstått og mistilpasset. De psykiske problemene. Outsideren som bare fikk anerkjennelse etter sin død. Steihaug som har skrevet doktoravhandling om Bendik Riis, hevder imidlertid at offermyten er feilaktig i forhold til Riis som kunstner. Hans posisjon som maler, tegner og poet har de siste årene blitt kjent for et større publikum, men hans kunst fikk ogsåi hans egen samtid god mottakelse. Likevel var Bendik Riis særegen både som kunstner og person:

Riis var den eksemplariske outsider. Han var «den gale kunstneren». Fortellingen om Riis’ kanossagang gjennom Fredrikstads gater med et flagg som proklamerte at han var «fredens venn» er kanskje den mest distinkte fortellingen om ham som «gal»: det er som fredselskende aktivist han bryter mot den gjengse oppfatningen av akseptabel oppførsel og hospitaliseres. Men, kan vi spørre oss i dag, er det ikke også her han er mest forut for sin tid? Noen år senere skulle Allan Kaprow etablere happening-begrepet, og noen år etter det igjen opptrer både Joseph Beuys og situasjonistene performativt på gateplan

Sitat hentet fra Kjetil Røed i artikkelen ”Bendik ser deg”, Kunstkritikk 10.03.10