FREDSVENN
Fredsvenn
Idéen om verdensfred var sentralt i Bendiks kunstverk. Han hadde stor tro på at kjærlighet ville seire over det onde og at man skulle ta vare på hverandre. Voldsutøvelsene under andre verdenskrig gjorde dype inntrykk på ham personlig og på hans arbeider på den tiden. 17. Mai 1944 laget Bendik et stort banner med ordet ”Fredsvenn”. Han tok på seg en gullmalt papirkrone, hvit kjortel, et gyllent skjerf og forgyllede sko, og gikk foran barnetoget i hovedgatene mens han sang ”Ja, vi elsker”. Dette var selvfølgelig helt uhørt, siden Norge var under tysk okkupasjon. Snart løp en gruppe barn bak ham og ropte ”Bendik, Bendik, Jesus-kæll”. Det hele var en fredelig protest som kanskje finner sin beste sammenligning i aksjonene til Gandhi. Like etterpå fikk Bendik’s mor et nervøst sammenbrudd og ble lagt inn av de lokale myndighetene. Kunstnerisk og personlig var dette en tid for både triumf og tragedie.
Peace Friend
The concept of peace was central to Bendik Riis’ work. He firmly believed everyone should love and care not only for themselves, but for each other. The violence of the second World War had a deep impact on him personally and his work at the time. On 17. May, 1944 Bendik Riis made a large flag with the word ’Fredsvenn’ or ‘Peace Friend’. He donned a golden paper crown, a white gown, a gold lamé scarf and golden shoes and proceeded to walk down the gå gate singing the national anthem. A bold move considering Norway was under German occupation. Children soon trailed after him and began chanting ’Bendik, Bendik, Jesus guy!’. It was a peaceful protest that one could compare to the likes of Ghandi. At this time Bendik’s Mother would suffer a nervous breakdown and be institutionalized by the local authorities. Artisticly and personally this was a time of both triumph and tragedy